5 grunner for at du er en nybegynner i kaos

Går det an å være nybegynner på kaos?

Dette innlegget gir deg de 5 grunnene for at du er en nybegynner i kaos. (Uten noen form for øvre aldersgrense) Og hva du kan gjøre for å heller bruke kaos som ett springbrett dit du heller vil ↗
Så ja, det går an å være nybegynner på kaos hele livet! Les videre om du har lyst å heller bruke kaos til noe mer konstruktivt enn å slå sokkene av deg i sjokk.

Hva er egentlig kaos?

Innvendig kaos slik som vi alle har innimellom kan arte seg som kjipe tanker, sinne, frustrasjon, skam, skyld, følelse-overload, for mange utfordringer på en gang. Når livet føles overveldende og du ikke aner hvordan du skal få hodet over vannet!

Nr 1. Hva sier du til deg selv midt i kaoset?

Din reaksjon eller respons avgjør en stor del over hvordan utfallet blir. La meg få presisere på forskjellen mellom de to:

Å reagere er at det som skjer utenfor deg setter igang flere prosesser inni deg; tanker, følelser, hjertebank, svette, klamme hender eller en uro i kroppen din.

Mens det å respondere, er å avvente noen mikrosekund og kjenner etter hvordan den beste måten å respondere innen ifra.

Når du står opp i den lapskausen av kaos & utfordringer og du tenker:

  • Hvor fucka jeg opp?
  • Hva har jeg gjort for å fortjene dette?
  • Jeg føler at jeg gjør alt riktig. Men allikvel er livet verre, hvorfor?
  • Jeg er ett dårlig menneske når DETTE skjer mot meg.

Dette er typiske utsagn du kan tenke om du er mer i reaksjons-modus. Enn fra respondering. Det er faktisk ikke noe galt med deg om du tenker disse med en gang. Det er vanlig å som oftest gå i reaksjonsmodus først.

Nr 2. Bruke kaos som ett tegn at du er på rett vei

Når du står med dritten, utfordringene og kaoset opp til halsen så kan du velge å se på alt det som skjer at livet som skjer MOT deg.

Men hva om det heller skjer FOR deg?

Les denne kaos analogi historien

Hvordan kan du forvente at det er plass til ditt nye tankesett når du ikke har kvittet deg med ditt gamle?

Du kjøper ny bil, fancy bil.
Rett og slett drømmebilen.

Men vent, den gamle bilen står jo i garasjen slik at det er ikke plass til den nye bilen og garasjen din har kun plass til en bil.
Hva gjør du da?

Jo du blir kvitt den gamle bilen for å få plass til den nye bilen.

Du skaper rom, du fjerner dritt, rusk og rot og hva en som måtte ligge i veien, bryte noe ned for å enklere kaste det ut ( av livet ditt) for å kunne bringe inn noe nytt i livet ditt.

Nr 3. Du må avogtil ned i bunnen for å få nok motivasjon til å karre deg opp

Når det handler om helsa, så må du kanskje kræsje og møte veggen før du skjønner alvoret. Eller det kan være i form av ledd som sørger for midlertidige ubrukelige kroppsdeler. Eller kronisk magevondt eller utmattelse.

Likeså når omhandler menneskelige relasjoner og forhold som ikke er sunne og balanserte. Så er det ganske vanlig at det må kanskje bli helt jævlig uutholdelig før du skjønner hvor ille det er. Og at du faktisk ikke kan ha det slik. Og dermed du får momentet til å gjøre noe med det?

Hva kan du bytte kaos ut med da?

Se for deg dette:
Du har kjøpt verdens flotteste tomt, men den nydeligste utsikten. Herligste frukthagen, boltreplass til barna. Men du synes huset er grusomt. Enkelt og greit ei rønne.

Og da vet du at det faktisk vil koste en del å komme dit du vil, både energi, tid og penger på å rive, kaste, lage fundamentet og deretter bygge det nye huset som du drømmer om.

Underveis i prosessen så kan alt virke rett og slett for mye, at det er der de aller fleste gir opp. Og tenker jaja, det der er ikke for meg.

The moment you are ready to quit, is usually the moment right before the magic happens. Dont ever give up!

Ukjent

Nr. 4 Kaos er en del av din reise / progresjon

Utvikling eller progresjonen du har i livet ditt i alle områder er ikke en linear prosess, den er rotete, forvirrende til tider uforståelig. Som en skikkelig krusedull. Langt i fra ei pil rett opp. Jeg tror vi alle gjør den “feilen” å forvente at det er en ben linje som går oppover. Men når livet kommer å snur litt opp ned på noe vi trodde var kjent, trygt og “vanlig”. Så er det med å gjør reisen din betraktelig mer spennende, for tenk på alt du vil lære.



Nr. 5, Er du forvirret midt i alt kaoset?

Jeg kan vedde på at du har garantert vært utrolig forvirret midt i en kaotisk tilstand. Det er en del av det å leve tror jeg. Enten du står midt i ett samlivbrudd, holder på å finne ut av mer av hvem du faktisk er og det dukker opp grums fra tidligere, sykdom som setter deg litt ut av spill eller noe helt annet.

Men det å være forvirret er ikke noe negativt, det betyr egentlig kun at du har opplevd eller tenkt noe nytt. Og at du er i prosess med å finne ut av ting. Og vi alle vet jo at noen ganger kan det ta lenger tid enn vi skulle ønske.

Både høsten 2019 og store deler av 2020 serverte meg større utfordringer, ballast og uro momenter enn jeg noen gang kunne tenkt meg. Og ja etter alle rundene i kaoset`s orkan så mener jeg hver eneste ord jeg har skrevet her. Du kan velge å marinere deg i den kaotiske dritten og innta en offerrolle. Eller du kan bruke kaoset til å komme videre og nærmere det faktisk du og hjertet ditt vil ha. Du kan lese mer om høsten 2019 her.

Når du skjønner at livet skjer for deg, er du ikke lenger en nybegynner i kaos. Men en erfaren viderekommen sjel på sin reise.

Del dette innlegget men noen du vet trenger å lese det. Det er enkelt, du bare kopiere lenken og sender den til de, med ett hjerte <3


Klar, ferdig, styrk

Er du misfornøyd med livet ditt eller kanskje bare deler av det?

Føler du at du har ett eller annet inni deg som ikke får utløp eller blir brukt til sitt potensiale?
I hear you <3

Er du lei av å prioritere alle andre før deg selv?

Dette her gjelder spesiellt mødre.
Det vanligste er at du er sist i køen av din egen energi, når det heller burde vært motsatt.

Kunne du tenkt deg eller hatt behov for å styrke forholdet til den viktigste personen i ditt liv?

Er ikke det egoistisk da spør du kanskje?

Jeg mener med hånda på hjerte at det er motsatt av egoistisk av 2 grunner.

Den første er at det er vanskelig å helle fra ett tomt beger. Jeg har vært utbrent flere ganger og jeg syns flink pike er ett utsagn som virkelig kan bare legges bort og ikke brukes. Fuck flink pike.
Alt oppleves vanskeligere og hardere når begeret nærmer seg tomt eller er helt skåltomt. Nesten som om du holder på å drukne i ditt eget liv.

Og den andre er at desto mer du tar vare på deg selv først, så har du mer å gi til andre i etterkant. Og den soleklare skinnende store bonusen er at du får ett mye mer givende og harmonisk liv om du tar vare på deg først.

La oss snu denne dårlige trenden med å gønne på så si 24/7 for å oppfylle alle andres krav til oss selv, uten å oppfylle de behovene vi faktisk har i fundamentet av nettopp oss selv.

Det er faktisk ganske så vanlig at både etablerte mødre og hvertfall nybakte mødre føler at de mister seg selv i prosessen. Og jeg vet dette så godt. I flere år var jeg på ville veier, fant ikke ut hvem jeg var.

Stressa, overvelda, manglende overskudd, synes det var vanskelig å ta vare på meg selv når jeg følte at jeg “måtte” prioritere alle andre før meg selv.

Og kontrollen da dere, ikke for å snakke om kontrollen. Tviholdt på den som om den var det kjæreste jeg eide ( noe som ikke er tilfelle). Jeg følte ikke for å “gi” arbeidsoppgaver videre på jobb eller privat for jeg tenkte at ingen gjør det slik jeg vil ha det, så da får jeg bare gjør det selv. Høres det kjent ut?

Og siden vi har allerede etablert at så si alt henger sammen i kroppen, så ser hvertfall jeg lett at dårlig selv-prioritering henger veldig tett sammen med dårlig og/eller skrantene helse.

Har du også hatt eller har tanker om at du ikke er god nok, verdig til å ha ett skikkelig godt liv eller fortjene å ha god helse? Det er jammen lett å la seg farge av fortidens “negative” opplevelser slik at det fortsetter å maler fremtiden i fortidens kjipe farger og ting endrer seg ikke selv om du egentlig har lyst på endring i livet ditt.

Jeg hørte i ung alder om en person som ikke følte seg verdig å trene ninjitsu før han hadde studert alle bøker og notater i verden om temaet. Og først etter mange år følte han at han fortjente å trene ninjitsu. Han er vel heller en av de få tilfellene der det faktisk ble noe av den utsatte drømmen. Som oftest når du, jeg og alle andre som kanskje har utsatt noe til”en vakker dag” så blir det faktisk aldri.

Enten det er fordi vi tror innerst inne at vi kan ikke få det til, eller at vi kan nok eller at det er for “mye” eller vi er redde for hva andre kommer til å si, eller at vi nekter oss den gleden med å starte prosessen før vi har gått ned x antall kilo.

Hvorfor tror du at mange setter drømmen/målet sitt på vent på ubestemt tid?
Hva drømmer du om? Tør du å drømme?

Kropp er topp så lenge man ser perfekt ut eller?
Niks. Kroppen din er en del av deg. Du gjenspeiles ikke i hvordan kroppen din ser ut.

Du defineres heller av hva du gjør, sier, tenker og uttrykker. Du defineres av hvordan du er som medmenneske, kjæreste, datter, venninne, mor/mamma osv.
Men jeg vil og tilføye at hvordan du tenker om deg selv og snakker til deg selv avgjør en stor del av hvordan du både behandler deg selv og andre. Lever du etter verdier som raushet, omsorg, dedikasjon og aksept så vil det garantert ha innflytelse på alt i livet ditt i positivt retning.

Derimot om du straffer deg selv fordi du spiste en hel pose giffler på vei hjem i bilen før du hentet barna i barnehagen , du skjemmes og får dårlig samvittighet både ovenfor deg selv og drømmen din om ei fantastiske helse og overskudd. Eller kanskje når du spiser sjokolade eller smågodt at du kan ikke la resten ligge igjen, så du rydde-spiser. Og sliter med både uvelhet og skam etterpå og straffer deg selv med 40 min ekstra på spinningsykkelen. Det finnes mange veier innen selvsabotasje og vi har alle gjort en eller flere.

Hemmeligheten som faktisk er fellesnevneren på alt her, er faktisk HVORFOR.
-Hvorfor du gjør det du gjør?

Er det for å respektere og hylle kroppen din og deg? Fordi du fortjener det beste?
(Uavhengig om hvor mange strekkmerker du har. Hvor langt puppene dine henger? Eller hvor mye det rister og dingler her og der? )
Du er ikke kroppen din, kroppen din er en del av deg og fortjener det beste <3

Eller drives du av negativ motivasjon? Som for eksempelvis å straffe deg selv i dagesvis ekstra etter du saboterte ett måltid i kostholdet du hadde valgt å ha.

Vet du hva, siden jeg ble Mor for første gang i April i 2010 så har jeg vært innom alle disse punktene. Og heldigvis har jeg lært. Spesiellt de to siste årene har den kunnskapen jeg har tilegnet meg gjort at livet mitt har blit monumentalt endret. Det er ikke bare en ny side eller nytt kapittel. Det er en helt splitter ny bok!

Jeg ser deg.
Jeg har vært deg.

La oss starte sammen idag.

Jeg har komprimert essensen av alt dette ned i en 5 dagers challenge, 1 video pr dag og tilhørende lekser i en arbeidsbok som du får på mail. Og den gir jeg til deg helt gratis, du trykker her og følger instruksene. Bli også med i denne gruppa her på facebook og du er da automatisk med i trekningen om to suverene premier.

Start idag med å deg selv og livet ditt tilbake!