Vi har vel alle hørt om hun dama som har tynnslitte nerver eller at noen sier til deg: Åh, du går meg på nervene.. “kjært barn” har mange navn?
Vel mitt nervesystem fikk seg en trøkk her nettopp og jeg vil dele litt med deg om hva jeg har lært. For slikt som med leddgikt-fiksing og egentlig det meste andre jeg også har fiksa, så har det jo dreid seg om en helhetlig innfallsvinkel. (og å gå steg for steg)
Nervesystemet vårs er noe vi må forholde oss til, enten vi vil eller ei. For det bestemmer mye om hvordan vi har det og hvordan vi tar det som skjer rundt oss og med oss. Den delen av nervesystemet jeg vil snakke om er Autonome nervesystemet (ANS).
Autonomt betyr at det bare skjer uten at du kontroller det. ANS er delt i to deler eller forgreninger;
Det parasympatiske (husk p for peace) og det sympatiske ( s for stress).
Nervesystemet er et nettverk av nerver og signaltråder rundt om i kroppen. Og disse to ulike forgreninger operer litt ulikt.
Stress er så mangt
Stress er ikke kun å løpe etter bussen for å rekke å hente i barnehagen før den stenger. Eller å bytte tidenes bæsjebleie, samtidig som du prøver å rydde opp frokost søl før du fyker ut døren en tidlig onsdagsmorgen, hvor den eneste følelsen du har i kroppen din er dårlig samvittighet for at du ikke strekker til. Stress er virkelig mye forskjellig. Men alt som faller inn under denne betegnelsen er en slags belastning for kroppen din. Ergo stressbelastning, det belaster kroppen med noe.
Sykdom, ulykker, dødsfall i familien, brudd, flytting, bytte av jobb, starte på en ny idrett. Ja mange typer stress. Og det finnes helt klart positivt stress.
Ikke alt stress er negativt
De ti minuttene før vi trykket “record” på livets første podcast episode, så var både jeg og gjesten min Andreas Dønåsen litt stressa, positivt stressa. Vi ville dette skulle gå bra, vi var spente og nervøse og krysset fingrene inne i sjela for at teknikken stemte og alt ble bra. (Det ble ikke optimalt, men man lærer av det og). Eller du er spendt, stressa og føler deg litt elektrisk før du skal gå inn døren på date for første gang med en utrolig kjekk person, du har sommerfugler flyvende i hele magen din. Du kan nesten kjenne de elektriske og tunge hjerteslagene før de kommer.
Eller før et jobbintervju, før et møte, noen timer før barna blir passet på av barnevakten og du vet at du og din partner skal hygge dere veldig på den beste måten dere vet. Litt sånn deilig sitrende spent glede…
Finnes balanse i nervesystemet?
Balanse er ikke at du aldri stresser og alltid holder deg innenfor det parasympatiske. Se for deg dette bilde over her. Parasympatisk er på venstre side av en midstilt strek og sympatisk er på høyre side. Balansen vil heller være at du dingler litt på høyre side, for å vingle litt på venstre og deretter etter en stund tilbake på høyre osv. At du har ca like stor evne til å restituere (i det parasympatiske) som du har stresset i det sympatiske.
Og at når en dag blir til natt, så er du ikke overtrukket konto med 100 000 i minus på energikontoen.
En slags balanse finnes
Men det er kanskje ikke slik man tror og forventer. Det er hvertfall ikke å balansere på knivseggen som er mellom sympatiske og parasympatiske. Balanse i nervesystemet er heller slik at både du, kroppen din og nervesystemet har “midlene”/rommet tilgjengelig til å restituere på en sunn måte. Eksempelvis etter 4 heftige stressfulle dager at du har mulighet til å sove så lenge du klarer og gjøre i praksis minst mulig. Og det lille du gjør er absolutt mest mulig positivt. Eller etter en lang stressende og tappende periode at du tillater deg å ta det rolig i lang tid, for å gi kroppen og nervesystemet det den trenger, nemlig ro og tid.
Slik merket jeg at mitt nervesystem hadde fått en trøkk:
Jeg er ingen supermenneske, langt fra et overmenneske. Jeg er en ganske vanlig dame som også er over gjennomsnittet sensitiv for både energier, påkjenninger og motstand. Jeg mener jo at kropp, sinn og sjel henger sammen og derfor vil jeg belyse om det helhetlige perspektivet på nervesystemet.
og dette merkte jeg:
- Hvilepulsen min økte fra gjennomsnittlig 53 til 61/62. Som er en betydelig økning. (Som den kun før har gjort ved sykdom)
- Stresset og stressbelastningen som garmin klokken registrerte føltes ikke at sto i samsvar med hva jeg faktisk opplevde.
- Søvnkvalitetet ble dårligere
- Tilskudd som egentlig var for å hjelpe nervesystemet (urter ++) ble plutselig for mye og jeg har nå hatt flere uker helt “naken”, uten noenting. Og flere av disse hadde jeg brukt i måneder/år.(Min teori er at nervesystemet hadde allerede såå “fullt” at det ekstra, ble rett og slett for mye påslag, selv om det i bunn og grunn ikke skulle være aktiverende.
- Dagene etter dårlig søvn om natten, så tappet batteriet seg ekstra fort. Selv koselige og rolige aktiviteter var stressende. (Nå er dagene etter gode netter enda mer restituerende)
- Trening og aktivitet med for høy intensitet /puls ble for mye, selv om det var riktig tid i syklus og andre forhold lå til rette for at dette skulle fungere.
- Bading i sjøen ble også for mye, nå når det er så kaldt (3 grader)
Dette gjorde jeg:
- Denne nervesystem smellen stammer fra et traume som kulminerte i noe helt forundelig. Så noe av det jeg gjorde var jo å begynne å fordøye det som har skjedd, fra en vinkel om at det kan hende at dette er det beste som har skjedd meg.
- Prøvde å tilrettelegge på alle mulige måter å skape best og lengst mulig søvn.
(mannen sov mye i kjelleren) - Begynte å lage meg en varm drikke på morgenkvisten som skal være god for både fordøyelse og nervesystem/binyrer. Med blant havsalt, eplesidereddik og chiafrø. (jentene kaller denne drikken for froskeegg, hehe)
- Begynte å gjøre late somatiske øvelser for å hjelpe kroppen i å gi slipp på stresset og traumene som har satt seg i kroppen. Som også vil virke på å gjøre kroppen tryggere igjen.
- Forsatt så drikker jeg ikke særlig med decaf kaffe eller kakao, men tester innimellom. Og her forleden dag så gikk det fint med litt mørke sjokoladeknapper rundt lunsj tid. (Som var helt utenkelig tidligere) Mange av tipsene i dette innlegget om søvn, har jeg fortsatt med.
- Jorder meg og fyller på med skikkelig næringstett og nærende mat justert etter hvor jeg er henne i syklusen.
Helhetlig perspektiv på nervesystemet favner jo å støtte/hjelpe til/ heale på alle plan, både det fysiske, mentale, sjelelige og spirituelle.
Og det har hjulpet veldig. Hvilepulsen er normalisert. Innhenting/restitusjon etter aktivitet/belastning er mye bedre. Flere morgenen har jeg våknet med 100 i bodybatteri og har følt meg helt fantastisk. Alt dette jeg har lært av (også) denne erfaringen i forhold til stress, vil komme i den nye opppussete versjonen av Stress & Syklus.