Det er nok mange barn i verdens historien som skulle ønske at de vokste opp med puter under ermene og fødselen skjedde faktisk med sølvskje i munnen. Og livet var lett. Alt gikk fint, ingenting å klage på. Men blir man egentlig et robust og kjærlig menneske da?
Jeg tror alle mennesker faktisk trenger en viss porsjon motgang. Slik som med barn som vokser opp i en søskenflokk, alt de lærer av å være flere søsken. Krangling og uenigheter skaper faktisk voksne som kan delta i konfliktløsning, som også vet hvordan man argumentere for sin sak og hvordan fred skapes. Slik er det med i bunn og grunn alle mennesker og. Vi trenger å føle på motstand, utfordringer som på et tidspunkt kan virke umulige å fikse og motgang.
Den deilige følelsen av at livet er i mot deg
Den følelsen er jo ikke deilig i øyeblikket. Langt der i fra. Men i ettertid så ser du tilbake på at det var et historisk øyeblikk som formet deler av din egen livshistorie.
Slik som han gikk i labyrinten som en gutt og kom ut som en mann. (Jeg kan ha sett Harry Potter nylig) Eller hun gikk inn i møte som en usikker ung dame og gikk ut som en dame med spenst i skrittene som hadde sagt i fra at nok var nok.
I det makrosekundet du innser og omfavner at nå står du oppi et svart helvete av gjærme og store følelser som oppleves som umulig å navigere i. Jeg har stått der noen ganger nå de siste årene og mitt beste råd er å tillate deg å føle på ALT. Føl på hvor svart, umulig, grusomt, skrekkelig, trist, hårreisende, fryktelig og jævligt det kjennes ut. Hyl, slå i en pute, skrik, gråt og kjenn etter om det er metode for deg å få ut disse følelsene. For det å tillate og å romme ALLE følelsene gir deg nemlig en slags snarvei inn i neste del.
Hvordan i huleste kan jeg ordne dette?
Du tørker den foreløpige siste tåren på kinnet, skuldrene føles lavere. Du trekker pusten. Og føler deg mer avslappet, landa og jorda når du slipper pusten ut. Du har kjent på det, du har akseptert at slik er det. Og nå er du kommet hit hvor du speider etter potensielle løsninger? Jeg har jo mine favorittspørsmål som jeg i fullt alvor spør meg selv; Hva kan jeg selv gjøre? Hva godt kan komme ut av dette? Hva kan jeg lære av dette? Men kanskje du har andre spørsmål som du kjenner er mer riktige å reflektere over.
Disse spørsmålene har jeg brukt i mange ulike anledninger, blant annet disse:
- Når to av tre jenter hadde eksem som ikke gikk bort med vanlig medisinsk behandling.
- Når jeg fikk leddgikt og beskjeden fra legene var at jeg måtte finne en måte å leve med dette på
- Når jeg som gravid med siste fikk bekkenløsning fra helvete og fikk beskjed av den beste manuellterapeuten jeg visste om, at det var ingenting som kunne gjøres, og at jeg måtte tilbringe de resterende 5 månedene av svangerskapet på sofaen.
- Når jeg som fersk trebarns mor var vilt sliten, kjente ikke igjen min egen kropp.
- Når vår leieboer hadde så store psykiske problemer og ødela leiligheten med “ubevisst” vandalisme, samtidig som Norge stengte ned og hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage. Ja, det var veldig mye på en gang og jeg følte jeg holdt på å drukne.
- Når jeg fikk vite at jeg hadde Lipødem. Fikk masse svar, men også en føring om at man kan ikke fikse dette.
Livet skjer for deg, ikke i mot deg
Livet endrer seg radikalt når du skifter posisjon fra offer til å eie det som du står i. For når du har inntatt offerrollen og omfavner dens attributter, så har du på sett oig vis overlatt førersete til en vilkårlig person som ikke har sertifikatet i å styre livet ditt. Du lar eksternt bestemme over deg, livet ditt og påvirker valgene du skal ta. Se på det som å lene seg inn mot utfordringen, istedenfor å være som en struts, å unnvike problemet.
Du finner ut om du har inntatt offer-rollen når du svarer ja, på spørsmålene:
Synes du synd på deg selv?
Synes du andre skal synes ynd på deg?
Nei, ikke dra meg ut av komfortsonen. Det er så fint her.
Det kan diskuteres om å prate om komfortsonen er en oppbrukt klisje, men jeg vil allikevel ta det med. Fordi det er utenfor komfortsonen magien skjer. Fordi det er når du gjør noe nytt, at du får de nye resultatene/følelsene/opplevelsene som du innerst inne har lengtet etter.
Som eksempelvis du er lei av å prøve å ordne hormonell ubalanse og aner ikke hvordan du skal begynne med å gi slipp på vekt. Du vet at det har vært på høy tid allerede ganske lenge.
Om du kjenner deg igjen i dette siste utsagnet her, så kan jeg med glede dele at Stress & Syklus blir oppgradert med læringer som spesifikkt går på det å gi slipp på vekt og centimeter på en lett måte. Fordi du lærer å spille på lag med kroppen.
I tillegg til ekstra oppfølging (Ukentlig treff, læringer, heiing, samhold, motivasjon).
Det er oppstart i uke 34. Altså ikke så lenge til. Og vil du sikre deg din plass i den lille og fine gruppen som begynner å fylles opp, så må du henge i og melde deg på.
Våg deg ut av komfortsonen
Om Stress & Syklus ikke er litt aktuellt for deg, så se deg om etter hvor i livet du kan gå ut av komfortsonen. For å oppleve nytt, fordi du gidder å gå utenfor komfortsonen og gjør nye ting.
Så husk; Du trenger motgang for å bli robust og stødig. Øyeblikkene som former livet ditt, selv om de er harde, så er de verdt det. Hvordan du kan lene deg i mot utfordringene og får et fortrinn. Livet skjer for deg, ikke i mot deg. Ei rotet ditt som en mester, ikke la det eie deg som ett offer.
Så du, våg deg ut av komfortsonen. Du har kun å vinne på det.
Pr 08/2023 så har jeg allerede hjulpet godt over 140 damer med å virkelige oppgradere både helsen, livet og forholdet til seg selv. Les gjerne mer om de andre coachingtjenestene jeg tilbyr her.
Ps. Hvis dette resonnerte med deg og du digget det du leste!
Del det gjerne på facebook, slik at flere av dine nære og kjære kan få nytte av det
eller send det rett til en vennine som trenger å lese akkurat dette.
Bli gjerne med på årets mest nærende og varige kurs for damer som deg, som har ønsker å spille mer på lag med kropp og hormoner! (Hør hva Maria sier om Stress & Syklus kurset i hennes liv)
