Det er aldri forsent

Kjære venn <3
Jeg ser deg, jeg ser overveldelsen, oppgittheten, frustrasjonen og kanskje en god dose tårer, sinne og angst.  Jeg ser også behovene drømmene, ønskene dine for endring.

Vi har alle ting vi angrer på, både at vi gjorde noe og alt vi ikke gjorde eller fullførte. Og det er helt ok, du er ikke alene som har det slik. Men det er ikke for sent. For deg til å bli den du vil bli.
Den som du drømmer om å bli.
Den versjonen av deg som barna dine blir ekstra stolte av.

Det er aldri forsent å begynne.

Det er aldri forsent å lære noe nytt.

Det er aldri for sent å stå opp for det som du står for. 

Det er aldri for sent å ombestemme seg. 

Det er aldri for sent å jobbe for å realisere drømmen din kjære deg <3.
Uansett hva den er… 

Fordi i ditt liv, så er DU akkurat der du skal være..

Alt som har skjedd frem til nå, har skjedd for å forme deg til den du er idag. 

Alle utfordringer du har hatt, er fordi du skal lære noe ut av alle av de.
All motstand du har hatt, er for å legge tilrette for vekst.
All uærlighet, “fucks up”++ har skjedd for deg for at du skal lære å være ærlig med deg selv. 
Alle JAène du sagt når du egentlig mente NEI, er fordi du skal lære deg å prioritere deg og dine aller først. 

For du er perfekt nok akkurat slik du er. 

I summen av alt som er deg idag, så er jeg sikker på at du ikke har bare positive følelser ovenfor alt. Men klarer du å snu om vinklingen på hvordan du tenker på det, til noe positivt, så gir du deg selv en megastor gave <3
Jeg ble mobbet flere år på barneskolen. Jeg skilte meg ut fra tidlig alder iogmed at jeg kom veldig tidlig (synlig) i puberteten. Jeg tenker ikke negativt på det idag. Jeg bærer ikke nag. Det er en av de tingene som har gjort meg så mentalt sterk. En dag i 4 klasse ( tror jeg) hadde jeg fått nok, så jeg sprang etter bøllene og dengte dem inn i drikkefontenen også i gjerdet. Da var det ferdig.

 

Jeg vil at du skal tenke deg om hva i ditt liv, du kan snu om til det positive? Ja det kan nok hende at det er noe i livet du sliter med å kunne se i ett positivt lys eller at du skjønner ikke hva du skal lære av noe fælt/trist som har skjedd. Om det er slik, så vil det enten ta litt mer tid eller så kan du tørre å føle de følelsene selv om de suger, gjør vondt.

Følelser er ikke “laga” for å bli innestengt. Da eksploderer de en gang det passer dårligst.
Hvis du skal ta med deg kun 1 råd fra dette innlegget, så håper jeg det er dette. Stol på en (meg), som har erfaring med dette. <3

Alt som har skjedd i livet ditt, er for å gjøre deg til den beste versjonen av deg.
Selv om det er vanskelig å tro, se og annerkjenne.

Jeg har akseptert det. Og jeg har litt av hvert i min historie bl.a. traumatiske barnefødsler, skader, nesten voldtekter og noen kjære som egentlig ikke skulle ha overlevd.  Vi har alle bagasje, en historie som gjør til oss. Ingen av oss er perfekt og dess raskere vi innfinner oss med det, dess mer kjærlighet og respekt til oss selv vil vi ha <3

Egenkjærlighet. Vi har egentlig nok. Men når den egenkjærligheten vi har er gjemt under en haug av kjipe, negative og kanskje destruktive følelser, misoppfatninger og urealistiske idealer. Så kan den kjærligheten til oss selv bli vanskelig å lokalisere under all rotet. La oss rydde ut det vi faktisk ikke trenger i livets kjeller og pleie det som er vitalt for oss <3


Start denne uka og alle andre uker med å rydde vekk dritten og oppdag at du er perfekt nok slik  du er <3

Og du er akkurat der du skal være. Den eneste sammenlikningen du faktisk trenger å gjøre, er å bli en bedre versjon av deg selv imorgen i forhold til den du er idag. <3