Har du fjernkontrollen til ditt liv?

Kanskje du har av og til hatt følelsen av at noen andre styrer livet ditt?
At «de» sørger for at du kommer oppi alle slags ulykker og uhell?
Og attpåtil bare for å toppe hele driten, så kommer naboen å ødelegger hele uka di med å preike om grensene som vistnok du har skjøvet lenger og lenger innover hans eiendom..

Jeg føler med deg, jeg gjør virkelig det. Men selv om dette her kan være hardt for noen å høre (lese), så er det faktisk en hel del du selv kan gjøre for å ta styringen tilbake ❤

På engelsk er det ett «ordtak» som går slik:
Growth mindset vs. fixed/ stuck mindset.
Hva er egentlig ett vekstfremmende tankesett og hvorfor kan det være lurt å ha det?

Veldig kort fortalt så er ett vekstfremmende tankesett en måte å så ett mentalt frø om at fremtiden blir bedre enn fortiden var. Ett mentalt frø om ett håp om en bedre fremtid.
(men man vokser ikke av å kun håpe, man må gjøre og)

Stikkord her er utvikling, forsøke å se nye løsninger når det egentlig ikke er flere løsninger, forsøke å lære av motgang, å se på feil like «lett» som en puslespillbrikke som ikke passet og måtte justeres.

Endre fokuset fra å fokusere begrensningene til å se/annerkjenne mulighetene.

Når man er i ett vekstfremmende tanksett så annerkjenner man sine egne enkle styrker og egenskaper som ett glimrende startpunkt for mulighetene om å oppnå drømmene sine.

Det er lett å la seg rive med ned i den negative spiralen når naboen kjefter og gneldrer om de hersens eiendomsgrensene ( eller noe som du får en ødelagt dag/uke av). Og du er virkelig ikke alene.
Jeg fikk meg en virkelig AHA opplevelse på dette.

Når du lar noen andre «bestemme» over dine følelser, så mister du bitte litt av deg selv.

Altså.. Du kan bestemme hvordan du skal la deg reagere, enten av den sure naboer (dette er ikke tatt fra virkeligheten altså), en kollega du går i klinsj med, svigermor som stadig bemerker hvor feil oppdrar barnet ditt, en «venninne» som bare har negativt å komme med når dere treffes.

Du har to valg slik jeg ser det:
(og tro meg jeg øver ofte på dette)

– La deg forsure som den sureste sitron, ødelegg go`følelsen den dagen og la det sitte i mange dager/uker. Og konsekvensen kan da gjerne bli at du bjeffer eller blir irritert videre på noen og slik fortsetter det.

– Velge å ta «the high road». Rett og slett, av respekt se og annerkjenn personens mening. Såklart får den personen lov å ha den meningen, men du velger å holde deg nøytral. Det er lov å tenke: Det er de/han/hun om det.
Og det var det.

Lære ting man ikke kan til å begynne med:
Bytte ut: Det kan jeg ikke gjøre fordi det kan jeg ikke nok om / Jeg skal gjøre det når jeg har lært meg nok om det. ( En viss fare for at det aldri blir noe av)
Med: Alt jeg trenger å kunne som jeg ikke kan, det lærer jeg meg.
Så enkelt, men akk så vanskelig. Om alle lar drømmene sine begrenses av det de ikke kan, så kommer ingenting bra ut av det, ingenting nytt blir oppfunnet eller laga.

Stol på at veien blir til mens du går..

Av disse 2 hovedpunktene så synes jeg personlig at det er den med å la vær å bli påvirket av andre sitt sure humør som er den vanskeligste. Jeg jobber ofte med min respons.

Jeg velger også å tro med hånden på hjerte at man kan lære av all motgang og at det blir enklere å håndtere diverse når man prøver å se årsaken bak det som ble gjort.

Hva synes du virker lettest eller vanskeligst av disse 2?

Vi er alle ulike individer og er kommet ulikt i vår egen ferd til å bli en bedre utgave av oss selv. Og det beste vi kan gjøre for oss selv, er å være rause og like omsorgsfulle som (vårs egen) bestevennine/venn ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s