Utsetter du deg selv?

Vet du hva jeg har fundert på noe i det siste, hva hvis livet ( i stor grad) som du kjenner det i dag, snur om og rett og slett biter deg i ræva? Altså en helomvending fra ditt vanlige, kanskje gode eller fantastiske liv.

Du hadde kanskje stortsett hele livet “on point” / under kontroll, du trivdes, du utviklet deg. Ja rett og slett, du hadde ett skikkelig fint liv.

Hva gjør du når hele eller deler av fundamentet i livet ditt er plutselig revet ut under bena dine?  Og du ligger langflat så lang du er.  Du lurer på hva i h*lvete skjedde nå?

Har dette skjedd med deg? 
Med helsa?
Relatert til jobb eller karriere?
Kanskje sykdom i familien? 
Eller relatert til økonomien?

Vel det har skjedd med meg flere ganger  og jeg tror kanskje at jeg ikke er alene. Og du, det som slo meg, var at det jeg tenkte og følte i første “respons” var likt alle gangene.

Jeg vil gjerne dele med deg flere måter å tenke på som kan virkelig hjelpe deg når du føler at du er på bunnen:

Perspektiv
Se det som har skjedd i perspektiv; hvordan kunne det ha vært verre? Hva er jeg takknemlig for? Selv om livet er drittkjipt og suger akkurat nå.
Klarer du å se glede gjennom tårene? Hva er fint i livet ditt?

Dritt-kista
Jeg spør rett ut, er du en som samler på negative ting i livet ditt? Du har gjerne ikke tid til å tenke på det, føle på det eller å prosessere det ferdig?  Det som kan skje en eller gang er at det vil henge bak deg som ett tungt og usynlig anker og holde deg tilbake fra å bli den du kunne ha blitt.
Jammen hvordan kommer man gjennom følelser tenker du kanskje? Jo det her har jeg smertelig erfart og kan med hånden på hjerte fortelle: er rett gjennom.

“To heal it, is to feel it” sier Robin Sharma. Jeg bare elsker det som denne mannen formidler. 

La vær å pakk det inn, legg det ikke vekk eller prøv å løp ifra det. Det er nemlig ikke slik at det er de svake menneskene som kjenner på følelsene.  Det er de sterke mennesker som tørr å kjenne på spekteret av følelsene og å stå i følelsene, selv om de er noe forbaska dritt.

Hvor kommer smerten ifra?
Kan du gjøre noe i livet som gjør deg bevisst på  hvor smerten stammer ifra?
Det kan hjelpe om du spør deg selv: hvorfor føler jeg det slik?
Fyller du opp hele deg, hele kroppen, hele hjerte, hele det mentale med masse negative følelser som du stenger inne uprosessert, så vil de på en eller annen måte manifestere seg fysisk en eller annen gang.  Og finner du din metode til å håndtere og slippe ut det negative, så vil sansynligvis kroppen følge etter og du vil ha mindre smerter.

Hemmelig beskjed
Fra deg til deg. Litt sånn så på barneskolen. Å skrive hemmelige beskjeder til hverandre. Det store trylletrikset er jo å forstå hva kroppen vil fortelle. Om du er tilbøyelig til å tro på at det kan være en beskjed med budskap fra kroppen din som du har oversett, så kan du spør deg selv disse spørsmålene:
– Hvordan kan jeg bruke dette til å vokse?
– Hva kan jeg lære av dette?
– Hvordan kan jeg komme styrket ut av dette?
Takknemlig
Ja jeg vet, jeg er sååå opptatt av det å være takknemlig at jeg tilogmed fletter det inn når det handler om noe negativt. Kors på halsen ( selv om jeg ikke er religøs) så tror jeg at det går ikke an å være for mye takknemlig. Det går bare ikke.
Uansett om du har medvind eller motvind i ditt liv og alt det, det fører med seg.  Så vær takknemlig for all lærdom du får i ditt liv, for det er nemlig det er det som former deg til å bli nettopp deg <3

Hva er du ekstra takknemlig for idag? 
Jeg er takknemlig for en vidunderlig mann som jeg er gift med <3, For 3 jenter som beriker livene vårs på så mange måter. Også er jeg takknemlig for at hjernen min begynner å våkne etter sykdomsnatt, slik at jeg kan skrive dette her til deg 🙂

Jeg har ett fantastisk prosjekt på gang, jeg vil dele mer etterhvert. Men i denne prosessen så har jeg jammen meg fått noen aha opplevelser, litt sånn lyspære over hode AHA opplevelser.

Prokrastinerer du?
Pro-hvaffor no? Utsetter du å sjekke inn med deg selv og følelsene dine? Dekker du over følelsene som du unngår å føle på, med stadig nye ting eller prosjekter, for å rett og slett unngår å måtte føle på de. Du nedprioriterer deg selv og hva som egentlig er viktig.

Du vet kanskje innerst inne at du burde/må føle på det som ikke er bare hjerter og lykke. Men det er jammen vanskelig å ta tak i det når hverdagen går i ett med jobb, trening der, fritidsaktivitet der, møte der og kanskje vi rekker å spise sammen ett måltid.

Fortell meg, hvordan stopper du opp i en hektisk hverdag for å tillate deg selv å føle på følelsene? og ikke bare komprimerer dem og legger dem i dritt-kista sammen med de andre.  Og tenker: “jeg gjør det en annen gang”….

Du lurer kanskje nå på hvordan jeg håndterte når mitt liv endret seg drastisk i negativ retning. Det aller viktigste jeg vil med dette innlegget er å gjøre deg bevisst dine egne mønster, slik at du forhåpentligvis lærer litt mer om deg selv og setter igang noen tanker. Og hvis jeg virkelig har formulert meg slik at det treffer deg, min kjære leser. Så reagerer kanskje du litt bedre og annerledes en eventuell neste gang det skulle skje noe som kan potensiellt  “throw you of your game”.

Men jeg skal fortelle deg hvordan mitt mønster er; først blir jeg lei, svøper meg i en stor badekåpe av selvmedlidenhet og synes virkelig synd på meg selv. Ikke helt på gråten lei, men jeg tenker: HVORFOR MEG?
Også modnes det litt, jeg liker å lese meg opp på hva konkret jeg kan gjør for å bedre hva enn denne tilstanden er. Leddgikt og krystallsyke er jo bare 2 eksempler på ting som endret livet mitt drastisk til noe veldig negativt.

Så bestemmer jeg meg for at jeg er jo en som kjemper, en som bretter opp ermene, en som er mental sterk, en som fikser denne biffen. Men også en som analyserer og jeg er overbevist om at slike ting sånn så med sykdom i den grad jeg har hatt det, så er det en beskjed/budskap du glemte å registrere fra kroppen/hjernen.

Den starta med å hviskre, litt senere å fortelle, enda litt senere å bruke ute-stemme. Og når det snart er forsent da skriker den så høyt at du klarer ikke å unngå å stoppe opp.
Og det jeg har lært av flere runder med slike prosesser som dette, er at jeg vil ta den læringen som kroppen vil formidle. Ofte er årsaken så selvsagt at den blinker mer eller mindre rett foran øynene mine. Men jeg har vært så opptatt at jeg så ikke hva som var rett foran meg.

En ekstra god klem til deg som leste helt ned hit. Kanskje du har innsett noe iløpet av denne teksten. Kanskje du er klar for en endring i livet ditt?

S <3