Livet snur seg på snodig vis og inni blant serverer både meg og andre motgang og utfordringer som får oss til å undre på hva i huleste er vitsen med det som skjer/skjedde nå?
Dette er en historie om tillit, manifestering og universets kraft, på ferie i Danmark. I en bil full av unger, bagasje og uten en plass å sove.
Ferie med tillit
Jeg vil fortelle en historie som skjedde når vi var på ferie i Danmark sommeren 2020. Norge hadde jo stengt ned og denne kohorten her på 5 familiemedlemmer ville til Danmark for å kose oss og oppleve litt nytt. Vi delte opp ferien i to fordi vi ville utforske en ny plass i tillegg til Grenaa hvor vi hadde vært før.
Etter ei uke i Grenaa i et koselig feriehus, så pakket vi sakene og kjørte i retning av Hobro. En halvliten by midt på Jylland. Hobro var i kjøreavstand til mye gøy. Foreldrene mine og vi ankommer huset som vi leide via airbnb, får innlosjert oss. Og etterhvert som timene tilbringes i dette rare huset som min far etterhvert omtalte som kråkeslottet så fant vi ut at her kan vi faktisk ikke bo. Det var skittent, luktet muggent når vinduene hadde stått igjen (de sto på vid gap når vi kom).
Når jeg skulle ned i kjelleren første morgenen for å sette på en kokvask med klutene som jeg brukte på å vaske oss ut av det forrige huset, så pumpet maskinen inn grumse-brunt vann. Det var dråpen og jeg ringte airbnb kundeservice og fikk snakket med de og forklart saken. Han skulle sjekke opp, ringe verten og ringe oss opp igjen.
Telefonen ringer
Istedenfor at vi skulle sitte å vente å tvinne tommeltotter i huset som stinket og var skittent, så bestemte vi oss for å kjøre ned til Randers for å gå i Randers Regnskov. (Anbefales veldig) Vi hadde akkurat kjørt inn på parkeringsplassen utenfor Randers regnskov og skulle til å gå ut. Vi gledet oss til å se på alle de herlige og spennende dyrene. Så ringer telefonen min. Og det var han mannen fra airbnb, jo det var greit. Vi var fristilt, bookingen var kansellert. Pengene ville bli refundert og vi måtte ut av huset asap.
Hvor går turen videre?
Litt ambivalent snudde vi og kjørte tilbake til Kråkeslottet i Hobro, lettet over at vi slipper å bo der. Men og litt skuffet over at det ble ingen tur inn i Regnskogen. Og mens vi kjørte nordover til Hobro så begynte letingen over et sted å bo resten av ferien vårs. Vi hadde ei uke igjen og ville hvertfall ikke dra hjem til Norge ennå. Jeg saumfarte alle feriehus-utleie nettsider, airbnb fikk seg en real gjennomgang og utleie på finn. Jeg søkte overalt. Vi kom tilbake til kråkeslottet, pakket og kjørte uten å ha ett nytt sted å bo. Siden foreldrene mine også var med, så måtte det være nok plass til oss 7 og helst ha de fasilitene vi ønsket oss. Det eneste som var ledig på så kort varsel (samme ettermiddag/kveld) var en gigantisk bondegård med slotts-vibber nord for Ebeltoft til en pris av nesten billion kroner. Hotell var heller ikke aktuellt.
Jentene begynte å bli ganske så spørrende på hvor vi skulle bo. Mor begynte å småstresse litt i uvissheten. Oddvar lurte på hvor han måtte kjøre henne.
Hvor kom vi til å ende opp?
Tillit
Fra den stunden han airbnb mannen ringte å sa at bookingen var kansellert, så hadde jeg en ro og en visshet om dette ville ordne seg. Jeg visste ikke hvordan. Jeg visste heller ikke når. Jeg ante ingenting om hvor vi kom til å måtte bo. Men jeg hadde tillit til at dette ville ordne seg på den BESTE mulig måten for oss 7.
Vi ville bo nord på jylland av praktiske årsaker i forhold til avgangen fra Hirsthals, så plutselig streifet en tanke i hodet mitt. Hva om jeg går på finn, finner feriehus som ikke står ledig og ringer de. Hører med de om huset tilfeldigvis står tomt eller om de vet om noen plass.
På 3 telefonsamtalen så traff jeg på en nydelig dame med Kristiansands dialekt. Hun hadde ett feriehus i Jerup. Plass til 7 personer. Og hun forsto nøden hos disse 7 personene som ikke hadde en plass å bo, så hun og datteren hennes flyttet på hotell for en natt før de skulle hjem dagen etterpå. Og vi fikk flytte inn i det skjønneste lille hytta i Jerup for resten av vår ferie. Og den var så koselig og perfekt for oss 7. Og helt opp i min gate, både interiørmessig og “vibb”.
Uten en plass å sove
I ca 4 timer hadde vi hverken en plass å kjøre til eller visste hvor vi skulle sove samme natt. Men så ordnet det seg på den mest vidunderlige måten. Makan til nestekjærlighet og medmenneskelighet fra en “fremmed” dame med bløde konsonanter.
Jeg hadde tillit og på sett og vis svøpte meg inn i et laken av ro. Jeg tok action i henhold til hva jeg ville få til (en ok plass for oss å bo) (Derfor leitet jeg meg grønn og blå etter feriehus. før jeg kom på å ringe direkte til de som hadde “opptatte” feriehus der vi ville bo. Og jeg er sikker på at universet hjalp til og. Når vi ankom denne skjønne hytta i Jerup, så var både ungene, oss fire voksne ekstremt imponerte over at det ordnet seg så vilt bra. Det kunne faktisk ikke vært bedre.
Hvordan kan du ha mer tillit?
Så om du står foran en situasjon nå som krever ekstra mye av deg, som føles nesten litt umulig. Hvordan skal dette ordne seg liksom? Ha tillit og tro på at det kommer til å ordne seg på den beste mulige måten for deg. Og gjør det du kan for å sette hjulene i gang i den retningen du kjenner er ritkig for deg.
Likte du denne historien? Får du mer tro på at det som du står oppi kan ordne seg på en veldig god måte? Kanskje tilogmed den beste mulig måten for deg? Gjerne del den videre til alle som kan ha nytte av å lese den og få den påminnelsen om hvor viktig tillit er.
