Livet i annerledes-land

Livet i annerledes-land på ekte <3

Hvorfor startet jeg denne bloggen?

Faktisk en helt annen grunn enn helse. Men Hei, veien blir til mens man går…

Jeg ville ikke tilfredstille andres behov for at jeg skulle være lik dem.

Å gjøre slik som alle andre gjør, selv om vi egentlig ikke ville det. Spise det som de spiste og egentlig i praksis utsette min egen helse for at de trives best med at jeg sklidde inn i normen/mengden.  Hensikten med bloggen var at jeg ville forklare hvorfor vi gjorde slik vi gjorde, for jeg fikk jevnt over masse spørsmål.  Og stortsett alle foreldre gjør det beste de kan for sine barn ut i fra sine forutsetninger.

Du kan lese det første innlegget om hvorfor vi gjorde akkurat det vi gjorde her og det andre her.

Det jeg mener med forutsetning er det grunnlaget vi har (i dette tilfellet: som foreldre), alt det som gjør deg til deg er jo også grunnlaget for hvordan du tenker og gjør slik som du gjør. Alt fra hvilke gener du fikk overlevert fra foreldre, til alt du har opplevd, erfart og lært.

Jeg tenker heller at det heller bør handle om gjensidig respekt og forståelse. Og det er jo ikke til å stikke under en stol at flere er redde for det som er ulikt/annerledes. Sånn er det på desverre altfor mange arenaer.

cecilie-johnsen-1154701-unsplash.jpg
– Skal man spise den maten som “alle” andre gjør, selv om man blir syk/uvel av den, fordi hello-i-m-nik-715979-unsplashat man vil/skal passe inn?

– Skal man ha SFO bare fordi alle andre har det?

– Skal man ha dyrt barneselskap på Leo`s lekeland bare fordi alle andre gjør det?

– Skal man drikke alkohol fordi alle andre gjør det?

– Skal man ta opp lån for å ha dyr ferie, bare fordi “alle” andre gjør det?

– Skal man ha en A4 jobb bare fordi “alle” andre har det?

*nynner på working nine to five, what a way to make a livin”….*

– Skal man hoppe utfor et stup i en sikker død fordi alle andre  gjør det? (referanse: Lemen)

randy-fath-711939-unsplash

– Hvorfor skal man ikke tørre å skille seg ut?

Og de to største spørsmålene jeg sitter igjen med er:

– Hvorfor blir folk trigget av noe som er annerledes?

Og hvorfor er det så veldig viktig for folk å passe helt inn??

Tidligere forsøkte jeg å tilpasse meg / justere meg mindre på et vis, for å passe inn så godt det lot seg gjøre. Men for å være helt ærlig, så gikk det veldig på kompromiss med den jeg var. Og det stjal energi og det medførte at jeg gjorde dårligere valg for kropp og helse.

Det krevde mange år med livserfaring, de rette folka, min egen tankegang for å komme dit jeg er i dag.
38134351_10156325457546047_2852119049188409344_n
Jeg står idag med særdeles rak og sterk rygg på at vi/jeg gjør er riktig for oss/meg.

For å si det slik min venn,

det er ikke verdt å gjør deg mindre enn du er fordi du vil passe inn.

Det som er verdt det. Det er å være deg.

Å være deg selv 100%.

Å leve autentisk slik som du kjenner at er helt riktig for deg.

Drømmer du om å lage den beste surdeigspizzaen i verden? Go for it! 
Drømmer du om å være den desidert beste moren du noensinne kan bli? Fantastisk sier jeg. 
Drømmer du om være den beste servitøren i en koselig cafe? Å gi superb service og få gjestene til å føle seg så velkomne og ønsket. Way to go! go get it <3
Drømmer du om å gjøre en stor forskjell for fattige i Libanon? FANTASTISK <2

Hva drømmer du om? Hva er ett autentisk liv for deg?

– Om folk bryr seg om at jentene her i huset ikke får spise ubegrenset med billig dritt snop fra tilbud på Europris, så gir jeg rett og slett blanke beng i det.

– Om folk faktisk bryr seg om at det er ikke loff med nugatti på i matboksene til jentene på skolen, som de får “kose” seg litt med hver dag?, så driter jeg i det.

– Om folk bryr seg om jeg “skjemte bort” min yngste da jeg bar henne masse i sjal/sele til langt etter hun kunne gå. Så gir jeg blanke beng i det og.

– Om folk bryr seg om at jeg ikke vasker med masse kjemikalier og heller er slik en “alternativ heks”, så bryr det meg like mye som en fis i verdensrommet.

– Om folk bryr seg om at jeg er særs selektiv på hva jeg spiser og at jeg spør gjerne en ekstra gang hva som er ingrediens, for å være sikker på at den maten jeg spiser gagner helsa mi på best mulig måte. Så desverre, jeg bryr meg ikke halv kalori om det heller.

– Om folk bryr seg om at vi gjør det “så vanskelig” for oss selv, så får de bare gjør det. Vi gjør jo det som føles og er riktig for oss.

Det jeg bryr meg om er ekte, ekte venner, ekte gode øyeblikk, å være tilstede på ekte, ekte mat, ekte smil og latter. Og å gjøre en forskjell på ekte. Og siden jeg ramser de beste “tingene” som er ekte; så må jeg jo huske min EKTEmann; Oddvar <3

Jeg vil veldig veldig veldig gjerne vite hva akkurat du tenker og håper kanskje de modigste av de modige tørr å svare på disse spørsmålene her som kommentar:

Gjør du deg selv mindre enn det du er, for å prøve å passe inn?

Vil du helst passe inn i en norm? Hvorfor det?

Hvordan liv drømmer du om?

Vær så snill, fortell meg med om dine synspunkter.
Klem fra meg <3

2 Comments Add yours

  1. Therese says:

    Takk herlige du! Som setter ord på noe jeg tror mange føler på, jeg gjør og har gjort det. Uten å være klar over hvor mye jeg har forminsket og tilpasset meg. Jeg tror det ligger en iboende sårbarhet og frykt, fra evolusjonært sett. Om å ikke passe inn i «flokken», bli støtt ut. Og for ikke å snakke om den vonde følelsen av ensomhet, jeg føler det er vanskelig å komme i kontakt med likesinnede da jeg bor på en relativt liten plass. Det blir liksom bedre å være «med», noen som ikke forstår deg – enn å være alene. Men jeg føler som du, det går for mye på kompromiss med helse og mening. At jeg skal bli mer «kresen» i hvem jeg omgir meg med, og hvem sine meninger jeg tar innover meg. For lever de livet jeg vil leve? Takk for du tør å stikke deg ut, du baner vei og gir inspirasjon for oss som henger litt etter <3

    1. Å så flott og reflektert svar du skrev ❤️ tusen takk 🙏 Ja jeg tror du er inne på noe. Jeg er enig i at det er fint å passe inn i flokken, men ikke nødvendigvis når det går utover helsa ❤️

Leave a Reply